PERSON- OG MILJØSKILDRING

Personskildring: 
Mack: I boka møter vi en pappa og ektemann. Hans hele og fulle navn er Mackenzie Allen Phillips, men alle kaller ham Mack. Han er gift med Nan og har fem barn. Mack blir beskrevet som en omsorgsfull og ærlig person. Han har en sjelevenn med navn Willy (William P. Young, forfatter av boka). De har kjent hverandre så godt som alltid, og er hverandres personlige psykolog. Mack er en kristen mann. Forholdet hans til Gud har alltid vært noe spesielt. Kona hans, Nan, har alltid kalt Gud for Pappa, men dette har Mack hatt vanskelig for å gjøre, uansett hvor lyst han har hatt til å kalle ham det. Da Mack var yngre hadde han en helt forferdelig far. Han snakker aldri noe særlig om ham, men når han gjør det, forsvinner følelsene fra ansiktet , og øynene mørknes. Han har også opplevd noe helt forferdelig og er helt knust, etter hans datter, Missy ble bortført mens de var på campingtur, og myrdet av en seriemorder som før hadde drept fire andre småjenter på samme alder som Missy. Dette ligger tungt over Mack. 
Det blir skrevet at Mack alltid har vært en snill og hyggelig fyr, men etter sykehusoppholdet for tre år siden, har han vært... enda hyggeligere. Han blir beskrevet som et av disse sjeldne menneskene som er hundre prosent hjemme i sitt eget skinn. Som jeg nevnte, ble datteren hans drept. Dette skjedde i et gammelt skur midt i en skog. Der fant de filler av klærne hennes helt tilsølt av blod. Mack får et brev, hvor det står: "Mackenzie! Lenge siden sist. Jeg har savnet deg. Jeg er i det gamle skret neste helg, hvis du har lyst å treffe meg. Hilsen Pappa". 
Gud: Mack møter Gud. Fremstilt som en mørkhudet kvinne. Mack stod på trammen til tømmerstua som tidligere hadde vært et gammelt skur. Han trodde selv han hadde mistet grepet. Da åpnes døra. "Med en dart som ikke stod i stil til størrelsen, slukte hun avstanden mellom dem, slo armene om ham, løftet ham opp fra gulvet og snurret ham rundt som et lite barn." Den store, smilende afro-amerikanske dama, som hun blir beskrevet som, behandler Mack som om han hadde vært et høyt elsket og dypt savnet familiemedlem. Hun er helt eksploderende av glede og energi og stårler ut med en utrolig kjærlighet. Kvinnen, Gud... Pappa som hun blir fremstilt som, har en duft rundt seg av blomster med overtoner av gardenia og sjasmin- samme lukt som moren til Mack pleide å bruke.



Miljøskildring: I begynnelsen av boka får vi beskrevet en iskald vinterdag i mars. "Mars kom som et skybrudd etter en usedvanlig tørr vinter. Enda våren var like om hjørnet, var visst ikke Kong Vinter villig til å gi fra seg makten uten videre." Det hele foregår i The George. Hovedpersonene sitter inne i huset med en god bok og en kopp varm sider foran peisen, mens utfor huset fryser regndråpene til is straks de treffer bakken. 
Senere befinner hovedpersonen seg i en skog ved et gammelt skur. Dette er et skur som hovedpersonen overhode ikke har noen bra opplevelse fra. ''Stien var lumsk for steinene var isete og glatte." "Skogen lot til å stenge ham inne på alle kanter.." Disse beskrivelsene forteller at at hovedpersonen føler seg utrygg der han går, og at det var kaldt og vanskelig å bevege seg rolig fram.
Dette stedet blir plutselig forvandlet.  "Han hadde knapt kommet tjue meter bortover stien da han plutselig merket en varm vind i ryggen... På stien foran ham forsvant dekket av snø og is, som om noen blåste det bort med en gigantisk føner... På tretti sekunder foldet tre ukers vår seg ut foran ham." Det stygge, gamle, forfalne skuret er erstattet av en solid og vakker tømmerstue. Bakom ligger vannet glitrende i ettermiddagssola. Det var med ett så vakkert som et postkort. 
Handlingen skjer på dette stedet langt ut i boka. (Har ikke kommet noe lenger enn denne plassen.)