KJENNETEGN PÅ LYRISK DIKTNING

-Lange og fortellende

-    -Korte og komprimerte

Konsentrasjon

De fleste lyriske tekster er konsentrert om øyeblikket. Noe som skaper stemning eller opplevelse i et dikt, er om vi kan finne en ”stemme” som uttrykker dette. Dikt kan være veldig forskjellige, og det finnes både lange, fortellende dikt og korte, komprimerte dikt. Selv om det i dag finnes tendenser til lange og fortellende dikt, er det konsentrerte kortdikt som er mest vanlig. Et av konseptene i slike dikt er ikke nødvendigvis å skrive mest mulig, men å få vekk mest mulig av ordene og likevel få fram budskapet.

Det beste eksempelet på det konsentrerte kortdikt, er det kjente haikudikt, som består av tre linjer som egentlig ikke har noen sammenheng. Dette fører til at en gransker hvert enkelt ord for å forstå diktet best mulig. Eksempel på haikudikt:

Dråpen

Heng der

Ikkje

Det visuelle

Et vanlig kjennetegn i dikt er linjedeling. Et dikt er ikke skrevet med tilfeldig linjedeling, men får en bestemt virkning. Det gjør at når vi har lest en linje og vender blikket mot neste, oppstår det en pause og en forventing om hva som kommer etter. Dette er noe av det som gjør et dikt til et dikt og er et godt eksempel på poetisk språk. Poetisk språk fremhever stemningene, opplevelsene og tankene i et dikt, som ikke er mulig å beskrive i en vanlig prosatekst.

Konkret lyrikk er navnet på den type lyrikk som har språket som et konkret materiale.

Linjedeling kan også få ord til å bety flere ting. Meningen forandrer seg alt etter hvordan vi henger sammen ordene i den ene verselinjen med den andre verselinjen. Dette kaller vi enjambement som betyr ”det at en verselinje ikke gir avsluttet mening alene”.

Det musikalske

Lyrikk er en sjanger som mer enn noe annet utnytter klang- og rytmeeffekter. Musikalitet er noe av det viktigste i lyrikken.

Rytme er gjentakende bevegelser som ved gjentatte bevegelser uten variasjon danner en takt.

Vi skiller mellom takten som er mekaniske gjentakelser med helt lik avstand mellom hvert taktslag, og den varierte rytmen som blir skapt når vi leser opp et dikt.

Å skandere er å lese opp diktet på en måte som understreker takten:

-       jambe (lett – tung)

-       troké (tung – lett)

Et eksempel: Hvis vi markerer de trykktunge stavningene, vil det se slik ut:

                                    Enn-å var hun ikk-e rikt-ig våk-en.

Likevel er det ikke takten som styrer mest, men nøkkelordene, som er ”tunge av mening”.

Det vil si at vi understreker de ordene vi finner det mest naturlig å understreke.

Bestemte takter i utvalgte linjer kan få fram en bestemt effekt. Et dikt blir ikke komponert etter et mønster som er fastlagt på forhånd.

I mange moderne rim er det ikke noe fast taktmønster, men frie vers gjør også bruk av musikalske klang- og rytmeeffekter. Forskjellen er at disse ikke blir tvungne i bestemte takter, men blir brukt friere.

Vi har forskjellige rimeteknikker:

-       parrim: aabb

-       kryssrim: abab

-       kiastisk (omsluttende) rim: abba

-       bokstavrim: en bokstav som blir mye gjentatt

-       Halvrim eller assonans er betegnelse for rim med bare delvis klanglikhet mellom ordene. Som regel står halvrimene inne i verselinjene.

”Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!” (Nordahl Grieg). Her blir vokalen ”i” gjentatt, men bare de trykktunge kan kalles halvrim, for eksempel ”inn” og ”tid”.

-       Bokstavrim eller allitterasjon kalles det om første bokstaven i de trykktunge ordene er den samme konsonanten, mens vokalene er forskjellige.

Gjentakelse og kontrast

Ord og linjer som med jevne mellomrom blir gjentatt, skaper rytme i en tekst. Gjentakelse kan også understreke en mening eller et tema, eller fremheve en stemning, glad, urolig, sint, redd osv.

Kontraster eller motsetninger kan også understreke tematikken i et dikt. Forskjellige motiver kan bli satt opp mot hverandre, for eksempel liv mot død, lys mot mørke.

Poetiske bilder

Poetiske bilder i et dikt, er ord som får en annen betydning enn de vanligvis ville hatt. Det som ofte blir brukt da, er sammenlikning og metafor.

I en sammenlikning brukes ordet ”som” som en grensemarkør mellom sammenlikningsleddene. ”Han er høy som et tre”.

En metafor blir egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre, men på en annen måte enn sammenlikningen. Ordet ”som” brukes ikke, og de to betydningsområdene flyter i hverandre. ”Du er ei rose”. I dikt opptrer metaforer i to særformer, besjeling og personifikasjon.

Å besjele er å gi menneskelige egenskaper til konkrete, ikke-menneskelige ting, som for eksempel fenomener i naturen: ”Aftensolen smiler…” Alt som omgir oss,  kan besjeles.

Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt, for eksempel en drøm: ”Vent ikke på drømmen om i morgen, kamerat. Sleng lassoen din rundt hornene på den, hal inn og hiv den over ende.” (Kolbein Falkeid)

Poetiske bilder leses i overført betydningen, også symbolet. Et symbol er et kulturbestemt bilde som vil legger samme overførte betydning i. Om vi oppfatter bilder som symboler, er det sammenhengen som bestemmer. Et eksempel er korset, ankeret og hjertet som symboliserer tro, håp og kjærlighet.

Skyfri Himmel - Bjørn Eidsvåg

Det einaste hu ønska seg det

va ein solskinnsdag - skyfri himmel

ein problemfri time i

gode venners lag - nykter, men svimmel

svimmel av glede - så glad for litt fred

det e'kje for møkje å ønska seg det

men hu vett det ska noke te

det e for tidå ikkje sånn livet e

Skyfri himmel av Bjørn Eidsvåg har mange lyriske kjennetegn. Det første jeg legger merke til er enderimene, og rytmen i hver enkel verselinje. Det er brukt kryssrim (abab) og parrim (aabb). Rytmen og takten er tydelig, og det er lett å se hvilke ord vi skal tunggjøre: solskinnsdag, skyfri, problemfri, venner, glede…

Reklame "Sjokoladen Happy"

Av Christian Roger, Amy Charlotte og Ragnhild

EN GOD BOK?

En god bok for meg er en bok jeg ikke klarer å løsrive meg fra. En bok som vekker følelser inni meg og virkelig treffer meg. Jeg er ikke den største lesehesten i verden, og leser egentlig bøker alt for sjelden. Rett og slett fordi jeg ikke tar meg tid til det. Men er jeg først i gang med en bok, kan jeg kose meg skikkelig med den. Spesielt om jeg er på hyttetur og bare slapper helt av sammen med venner eller familie, men en god kopp kakao i sofaen. Da kan nesten hvilken som helst bok bli verdens beste! 


Skuret, som jeg har lest nå i høst likte jeg veldig godt. Mange jeg kjenner har anbefalt boken, så jeg hadde litt forventinger da jeg begynte å lese. Selv om den ikke var helt som forventet, og en smule spesiell, nådde den til forventningene mine. Den vekket følelser, og jeg kunne både le og gråte mens jeg leste. 


Da jeg var ferdig med å lese denne boka, satt jeg igjen med mange tanker. Hvilken fordel en faktisk kan ha av å gi slipp på dumme ting som hører fortiden til, og heller fokusere på det som er akkurat nå, og det som kan bli. Jeg kjente på en takknemlighet. Hvor godt jeg egentlig har det. Jeg må bare lære meg å sette mer pris på det. Enkelte ting tar jeg ofte for gitt. Det føles godt å få slike tankevekkere i blant, synes jeg... 

TEMA OG BUDSKAP

TEMA

Temaet i teksten er på samme tid hat, kjærlighet, nåde- å bli forandret. Mack, hovedpersonen i boka, har i mange år slitt med et anstrengt forhold til Gud. Dette etter at datteren hans ble bortført mens familien var på campingtur, og brutalt drept av en barneseriemorder. Dette skjedde i et gammelt og forlatt skur, og Mack har ingen gode minner derfra. Han har lenge vært en egen dommer. En dommer over Gud. Han var fylt av hat til mannen som hadde tatt fra ham datteren, og et veldig sinne på Gud som kunne la dette skje. Mack har i mange år klandret seg selv for det som skjedde. Og Gud.

Uti boka, når Mack møter Gud, blir han så godt tatt imot, og får oppleve denne enorme kjærligheten han aldri før har kjent. Han får bekreftet at det ikke var hans feil. At det ikke var Gud som forårsaket alt det vonde som skjer i verden, men at det er vi mennesker som er roten til alt vondt. Han har gitt oss fri vilje, og derfor kan han ikke hindre alt det vonde som blir gjort. Men han elsker oss med en så ufattelig kjærlighet, og vil være med oss og beskytte oss gjennom alle ting. Det eneste vi trenger å gjøre er å ta imot ham.

BUDSKAP

Denne boka er basert på hovedpersonen, Macks liv. Det er altså en sann historie, og sammen med sin gode venn Willie (forfatteren, William P. Young) har de to skrevet en bok om det. Hensikten med boka er at de ønsker at andre kan virkelig innse hvor høyt Gud ønsker at vi skal leve livet vårt sammen med ham. At vi kan forstå den evige kjærligheten han har til oss, slik at vi kan leve av den og vise den til menneskene vi treffer.  

PERSON- OG MILJØSKILDRING

Personskildring: 
Mack: I boka møter vi en pappa og ektemann. Hans hele og fulle navn er Mackenzie Allen Phillips, men alle kaller ham Mack. Han er gift med Nan og har fem barn. Mack blir beskrevet som en omsorgsfull og ærlig person. Han har en sjelevenn med navn Willy (William P. Young, forfatter av boka). De har kjent hverandre så godt som alltid, og er hverandres personlige psykolog. Mack er en kristen mann. Forholdet hans til Gud har alltid vært noe spesielt. Kona hans, Nan, har alltid kalt Gud for Pappa, men dette har Mack hatt vanskelig for å gjøre, uansett hvor lyst han har hatt til å kalle ham det. Da Mack var yngre hadde han en helt forferdelig far. Han snakker aldri noe særlig om ham, men når han gjør det, forsvinner følelsene fra ansiktet , og øynene mørknes. Han har også opplevd noe helt forferdelig og er helt knust, etter hans datter, Missy ble bortført mens de var på campingtur, og myrdet av en seriemorder som før hadde drept fire andre småjenter på samme alder som Missy. Dette ligger tungt over Mack. 
Det blir skrevet at Mack alltid har vært en snill og hyggelig fyr, men etter sykehusoppholdet for tre år siden, har han vært... enda hyggeligere. Han blir beskrevet som et av disse sjeldne menneskene som er hundre prosent hjemme i sitt eget skinn. Som jeg nevnte, ble datteren hans drept. Dette skjedde i et gammelt skur midt i en skog. Der fant de filler av klærne hennes helt tilsølt av blod. Mack får et brev, hvor det står: "Mackenzie! Lenge siden sist. Jeg har savnet deg. Jeg er i det gamle skret neste helg, hvis du har lyst å treffe meg. Hilsen Pappa". 
Gud: Mack møter Gud. Fremstilt som en mørkhudet kvinne. Mack stod på trammen til tømmerstua som tidligere hadde vært et gammelt skur. Han trodde selv han hadde mistet grepet. Da åpnes døra. "Med en dart som ikke stod i stil til størrelsen, slukte hun avstanden mellom dem, slo armene om ham, løftet ham opp fra gulvet og snurret ham rundt som et lite barn." Den store, smilende afro-amerikanske dama, som hun blir beskrevet som, behandler Mack som om han hadde vært et høyt elsket og dypt savnet familiemedlem. Hun er helt eksploderende av glede og energi og stårler ut med en utrolig kjærlighet. Kvinnen, Gud... Pappa som hun blir fremstilt som, har en duft rundt seg av blomster med overtoner av gardenia og sjasmin- samme lukt som moren til Mack pleide å bruke.



Miljøskildring: I begynnelsen av boka får vi beskrevet en iskald vinterdag i mars. "Mars kom som et skybrudd etter en usedvanlig tørr vinter. Enda våren var like om hjørnet, var visst ikke Kong Vinter villig til å gi fra seg makten uten videre." Det hele foregår i The George. Hovedpersonene sitter inne i huset med en god bok og en kopp varm sider foran peisen, mens utfor huset fryser regndråpene til is straks de treffer bakken. 
Senere befinner hovedpersonen seg i en skog ved et gammelt skur. Dette er et skur som hovedpersonen overhode ikke har noen bra opplevelse fra. ''Stien var lumsk for steinene var isete og glatte." "Skogen lot til å stenge ham inne på alle kanter.." Disse beskrivelsene forteller at at hovedpersonen føler seg utrygg der han går, og at det var kaldt og vanskelig å bevege seg rolig fram.
Dette stedet blir plutselig forvandlet.  "Han hadde knapt kommet tjue meter bortover stien da han plutselig merket en varm vind i ryggen... På stien foran ham forsvant dekket av snø og is, som om noen blåste det bort med en gigantisk føner... På tretti sekunder foldet tre ukers vår seg ut foran ham." Det stygge, gamle, forfalne skuret er erstattet av en solid og vakker tømmerstue. Bakom ligger vannet glitrende i ettermiddagssola. Det var med ett så vakkert som et postkort. 
Handlingen skjer på dette stedet langt ut i boka. (Har ikke kommet noe lenger enn denne plassen.)

SKURET

Romanen jeg skal lese heter "Skuret", orginal tittel "The Shack", skevet av William P. Young. Mange jeg kjenner har lest boka og snakker mye bra om den, men mange sier også at den er veldig spesiell. Så det gjenstår vel bare å se!